hits

Hvorfor blir engelsk muntlig til engelsk skriftlig i småskolen?



Som foreldre har vi fått en verdifull skatt i armene.

Et lite menneske som skal folde seg ut, 

vokse mot sola og nå sitt fulle potensial.

Det er snubletråder på veien.

Noen blir det vekst av,

andre dreper frø det kunne ha blitt blomster av.

 

Når du er lærer, sitter du med noens øyensten i fanget.

Du kan være en snubletråd, eller en nærende kilde

for akkurat dette barnet, akkurat denne skatten,

en skatt du deler med foreldrene.

 

Du må ut på skattejakt på leting etter ungens vekstsoner

Det er et stort ansvar og en stor glede.

 

Et samfunn trenger borgere

som er den best mulige utgaven av seg selv. 

 

En kulturarv skal videreføres til neste generasjon.

Hvordan det skjer har betydning. 

 

Du og dette barnet skal brøyte nytt land sammen.

Du vet hva barnet skal lære.

Landskapet i barnets indre er ukjent. 

Din undervisning vil være med å forme det landskapet.  

Du aner ikke hvordan. Ingen kan vite det.

Kartet er barnet selv, gløden i øynene, iver og glede.

 

Nytt land brytes i det barnet klatrer på sin vei mot å bli voksen.

Du bidrar med å legge utfordringer i klatreløypa.

Utfordringer som det skal bli vekst av.

 

 


 

Landets myndigheter bestemmer hva og hvordan barnet skal lære.

Lærerne er bindeleddet mellom disse, foreldrene og barnet.

 

Ungene skal begynne med muntlig engelsk fra første klasse.

Muntlig engelsk!

Det forundrer meg da hvorfor ungene har lærebøker i engelsk.

Bøker består av skrift.

De minste skoleungene skal ikke ha skrift.

 

Vi føder barn. De blir svøpt inn i språket. Vi snakker med dem,

suller og busser og bader dem i språk.

Så lærer de å snakke, kommunisere, gjøre seg forstått.

 



 

Muntlig engelsk er å bade barn i engelsk.

Vi snakker engelsk, de hører engelsk og lærer engelsk.

Så når de har badet seg i engelsk noen år, skriver vi engelsk.

Unger som knapt kan skrive norsk, skal ikke skrive engelsk.

Det er ikke hensikten. Noen går utover bestemmelsene.

Jeg har erfart det.

Det er reformer. De skal utføres på en bestemt måte.

Så skjer det snikmanøvrer,

og noe er innført som ikke var planlagt.

Slik som med seksåringer. 

Nå sitter de på pulter og lærer. Ikke noe lek. Alvor og lekser.

 

Plikt.

 

Det før tanken er moden for det.

 

Jeg er ikke forundret over at ungene våre blir slitne

og dropper ut i videregående. 

Man skal slå såkalte pedagogiske gevinster overalt,

selv der den pedagogiske gevinsten ligger i å vente.

 



Ingen lærer av å sitte sammenklemt mellom permene på ei bok.

Vi lærer fra bøker når tankene kommuniserer med teksten.

Det betyr at vi ønsker å kommunisere med teksten.

Hvorfor skal vi ønske å kommunisere

med en tekst på et språk vi ikke forstår når vi er syv år?

Hvorfor skal vi ønske å skrive ned våre tanker på et fremmed språk

når vi knapt kan formulere våre tanker i skrift på vårt eget språk.

Sånt kan en bli hjelpeløs av.

 

 

    Det er mange måter å jobbe flytpreget med engelsk muntlig. Undervis på engelsk i det som nettopp er undervist i morsmålet om det så er matematikk, norsk eller hva det nå enn er. Det blir gratis repetisjon. Ungene må anstrenge seg for å få det med seg. De tvinges til å huske. Det blir enkelt å forstå. De lærer. Vinn/vinn begge veier. Benytt sangkor med lydene slik de sies på engelsk! Kjør alfabet og talltrening ved å hoppe tau, strikk eller andre rytmiske gjentagelser. 

    I fremmedspråk er det en god ide og leke bare for å leke. Sangleker og andre leker på engelsk som gjerne ligger litt under for alderstrinnet passer usedvanlig godt. Det er en fordel at de også eksisterer på norsk. Er man ivrig kan man dikte dem om og tilpasse ordene så oversettelsen blir tilnærmet direkte.  Mimeleker er en selvsagt vinner. Ungene finner på noe og du gjetter hva de har funnet på ved å si det på engelsk. 

    Enkle eventyr og historier fra barnehagen kan formidles ved å benytte små bordteater med dukker og enkle lekefigurer. Da får man også illustrert bevegelsesordene. Det blir en simultan oversettelse ved at gjenstander settes i spill. Fordelen er at ungene engasjeres på et dypere plan. Slike spill kan fordypes over flere ganger. Ungene kan spille for hverandre. Man kan kore til ungene selv ønsker å si replikkene alene. De får snakke - og tonefalltrening. 

    Eventyr ungene kjenner godt, som Bukkene Bruse, pannekaka og annet, kan dramatiseres. Det er en god ide og oversette eventyrene i stedet for å benytte de engelske variantene. Da kan ungene dem utenatt allerede og kan oversette simultant i eget hode. I begynnelsen kan alle inkludert læreren som en viktig rollemodell, være de samme rollene som den dramatiske formidlingen skrider frem. Deretter deler man inn i roller og spiller for hverandre. Snakk, lek og vær i roller. Det er lettere å kaste seg utpå i et fremmedspråk som en annen enn seg selv.  

    Lek er gøy. Fortellinger, eventyr, dramatisering og teaterlek virker i de dype følelsessjiktene. Vårt morsmål er et følelsespråk. Vi hørte det fra vi trakk pust for første gang. Det virker dypt inn i vårt innerste indre. Når fremmedspråket berører følelsesdybdene i oss, etterligner vi prosessen fra den gang. Det er hva vi ønsker å tilstrebe. Engelsk blir gøy. Språket glir inn automatisk. Det legges et optimalt grunnlag for å ta intellektuelt fatt på språket når tiden er moden.

     Skriftlig engelsk bør begrenses til at lærerne skriver ned de viktigste ordene vi har jobbet med på både norsk og engelsk på tavla. Man kan undre seg sammen over uttale og skrivemåter, gjøre det morsomt, legge et grunnlag. Ikke la ungene skrive dersom de ikke absolutt ønsker det. Lekser i engelsk virker absurd. Hva slags utbytte skal de ha av det. Mye av leksevirksomheten nå for tiden legger opp til at ungene må ha hjelp av foreldre eller andre. Det stjeler tid som familiene i en travel hverdag kunne ha benyttet til å gjøre noe hyggelig sammen. Som lærere er vi vel ikke ute etter å få vite hva foreldrene kan om et tema. De har gått på skole, er ferdig med det og bør få nyte tida med ungene sine i frihet og hygge.  

 



 

 

 

 

 

 

 

#syvåringer, #engelskundervisning, #pedagogikk, #unger, #elever, #flyt, #flytpregetundervisning, #undervisning, #pedagoger, #engelsklekser, #dukkespill, #drama, #dramatisering, #dramatiskinnlevelse, #mimeleker, #replikker, #sangleker, #konsonanter, #vokaler, #lydleker, #tauhopping, #strikkhopping, #rytmiskebevegelser, #koring, #foreldre

 

 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Randi Røst Kile

Randi Røst Kile

64, Råde

Jeg er opptatt av barn, blomster, hage, mennesker, dyr, natur, stein, tre, husbygging, muring og all skapende virksomhet. Jeg er førskolelærer, steinerskolelærer, leksolog og har graden Cand Ed fra universitetet i Oslo. Bakgrunnen for å skrive denne bloggen er at jeg er opptatt av at alle unger skal oppleve optimale læringsopplevelser i barnehage/skole, flyt i læring. Nå har jeg gitt ut min første bok. Altså har jeg blitt forfatter. Boka heter Kistepakta, og er den første boka i serien, Liber Mundi, en serie spenningsbøker. Neste bok kommer i salg i februar,

Kategorier

Arkiv