hits

Mikroflyt i læring.



Å klappe en delfin. Jeg var redd. Dyr jeg ikke kjenner.

Jeg kjente ikke denne delfinen. 

Det var et fantastisk møte. Hand mot skinn. 

Uforglemmelig.  

Mikroflyt på sitt beste. 

 

Unger har en tendens til å finne på små mikroflytaktiviteter

når det er noe de må som de ikke nødvendigvis vil.

Sånn overlever de det som griper inn i deres viljesfære. 

 

Noen ganger forsvinner de inn i det. Det blir ekte flyt. 

De må skjerpe seg, sier vi. 

Unger har så lett for å glemme. 

 

Mikroflyt hjelper oss til å overleve hverdagen. 

Barn og voksne.

Små filmklipp på den indre scene.

Diskusjoner med personer der inne som fortsetter virkelige samtaler.

 

 


 

Hjemme hos oss bodde det tre fyrer i veggen.

De kom frem når det ble for rotete og ryddet som bare fy.

Jeg ville jo gjerne ha dem frem både titt og ofte.

Det gikk ikke. 

De kom når det var behov for dem. 

Sånn var det med den saken.

Vi voksne ante ikke hvor de var kommet i fra.

 

Det var trist for ryddigheta den dagen de tok sin hatt og dro,

falt for aldersbarrieren så og si. 

Jeg håper de dro til et annet hus,

til nye vegger hvor det var behov for dem..

 

Skoleunger skal lære mange regler. 

Det er viktig at reglene er godt forberedt.

For som med regellekene,

når det først er en regel, må den alltid følges.

Ingen forhandlingsrom. Likt for alle.

 

Mikroflytaktiviteter er gull for foreldre og gull for lærere.

Syvåringer er lekne. Hvis skolen er trygg, er de heller ikke flaue. 

De blir med på hva som helst som er gøy,

en veldig takknemlig materie å jobbe med.

 

 

Hodeflinke barn er ikke noe problem. 

Fortell dem en regel, de husker den, klarer seg bra!

De kjeder seg kanskje, men de lærer det de trenger å lære.

 

Så er det oss andre. Vi som trenger mer substans.

 

Øve og øve. Mikroflyt. Ta frem gullet!

Det vil styrke elever med ulike sårbarhetsfunksjoner

og eventuelle spesifikke vansker.

Vi vet ikke alltid hvem de er. De skjuler seg.

 

Lyder, fonemer, ord, skriftspråk.

vokaler og konsonanter.

Et spennende utgangspunkt for lek.

Det kan gjøres på mange måter. 

Jeg velger meg orkesteret.


Vi skriver en spennende setning på tavla som en unge har skrevet

eller som læreren finner  på.

Vi leser lyder, ikke ordmeninger. 

Oppgaven er å synge lyder. 

 

Det er helt umulig å synge lyden D.

Man kan lage taktfaste greier med den. 

 

E. Man kan synge nesten hva som helst på E. 

Rene arier til og med.

 

T. Det er umulig å synge på T.

Morsomme rytmer kan det bli.

Ikke den minste hjelpelyd er lov.

Det er faktisk helt forbudt. 

 

DET er et morsomt ord. Den siste lyden høres ikke.

Vi blir oppmerksomme på hvor lydene sitter i munnen. 

 

Norsk er jammen et pussig språk. 

Lyder som ikke høres. Tungvindt.

Man kan reflektere mye over sånt. 

Sånn er regelen. 

 

Vi må øve lenge før det blir et skikkelig musikkstykke selvsagt. 

Øve og øve. 

 

Forskjellen på konsonanter og vokaler. 

Vokalene er lette å synge på. 

Lufta presses ut på forskjellig vis.

 

Konsonantene er nesten umulige. 

Det er ikke helt riktig. 

M og N er summe lyder.

Vi kan synge som bare det på dem, 

men vi kan ikke flytte leppene. 

 

Lufta beveges inn i munnen, i hulrommet. 

H da? H er som et pust. 

Hvorfor i alle dager skal ordet hjemme ha en H.

Det er jo helt bortkastet. Vi sier ikke H i hjemme.

Jo hvis vi lytter godt så gjør vi det. 

Det er et lite pust foran, et pust som ikke er i jordbær. 

 

Hjem er trygghet. 

Refleksjoner og refleksjoner. 

Lek med lyd. Et orkester av lyd.

 

Vi blir flinke og setter til dirigenter. 

En for hver bokstav i setningen.

Med en lang setning kan det bli skikkelig livat og morsomt.

Barn med spesifikke språkvansker høster gull.

 



 

    Barn med spesifikke språkvansker trenger all hjelp de kan få. De har problemer med etterslepet av lyder som blir sagt høyt eller som vi tenker, den fonologiske sløyfen. Den fungerer dårligere enn hos andre eller er helt fraværende. Det innvirker på alle fag dersom pedagogene ikke tar hensyn til det. Derfor tenker jeg at lærere alltid skal ta hensyn til den fonologiske sløyfen og legge opp undervisningen slik at den forsterkes, får hjelp. Dersom du mistenker eller vet at elever har spesifikke språkvansker, gå en tur ned til pulten og gjør deg sikker på at de har fått med seg hva som foregår. Lær dem strategier for lesing slik at de trekker sammen tre lyder og lar det bli en fonemisk enhet før du går til de neste lydene i ordet. Hjelp dem å holde fast til de klarer det selv.

    Barn hater å være annerledes enn andre, enn flertallet. Det er en dyp frykt i alle mennesker. Å ikke være som andre, og ikke mestre som andre. Skap et mentalt rom i klasserommet der man fokuserer på forskjelligheter og gjør det til noe bra. Noen kan ditt og andre kan datt. Suksess kommer av fokus og hardt arbeid. Vi har forskjellige interesser. Alle øver. Skryt av mestring og styrker selv om de ikke er direkte knyttet opp mot fagene. Personlig tror jeg det er viktig å snakke om ulike vansker med eleven det gjelder. Da blir det enklere å imøtekomme behov. Dersom foreldrene går med på det, er det en fordel å kunne snakke åpent om alt i klasserommet. Da blir det enklere å styrke hverandre. Det krever at man kontinuerlig driver et arbeid med miljøet og elevenes sosiale kompetanse. 

    Spesifikke språkvansker griper inn i alle fag. Det må legges inn en stor innsats i opplæring av basisferdigheter. Alt en gjør i småklassene, vil bringe frukt på senere trinn. Lek med lyd, lek med tekst, lek med tall. Det er så gøy. Læring skal være moro. Ingen skal frykte noe som helst av det som foregår i klasserommet. Det skal være trygt å gjøre feil, ikke mestre, ikke få til. Det skal være lov uten at noen setter merkelapper på en som at det får vesle poden ikke til.  I et klasserom er alle på vei til å få til noe annet enn de kunne før. Det er jo hele vitsen. For noen tar det lenger tid enn for andre. Vi har god tid. Selvsagt har vi det. Egentlig har vi hele livet på oss. Å være lærer innebærer å prøve og feile det også. Finne nye måter, en skattejakt etter det som lykkes. Verden har utfordringer. Det er det som gjør det morsomt å leve.

 

En førsteklassing en gang på den første skoledagen hvisket bekymret. "Vet de at vi ikke kan noe."

 





 

 

 

#barn, #sjuåringen, #flyt, #mikroflyt, #regelleker, #klasserom, #sosialkompetanse, #spesifikke språkvansker, #dysleksi, #læring, #mestring, #suksess, #fonologiskesløyfen, #fonemer, #lydorkester, #småklassene, #vokaler, #konsonanter, #summelyder,  #ordmeninger, #tanke, #følelse, #vilje, #lærere, #pedagoger.

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Randi Røst Kile

Randi Røst Kile

64, Råde

Jeg er opptatt av barn, blomster, hage, mennesker, dyr, natur, stein, tre, husbygging, muring og all skapende virksomhet. Jeg er førskolelærer, steinerskolelærer, leksolog og har graden Cand Ed fra universitetet i Oslo. Bakgrunnen for å skrive denne bloggen er at jeg er opptatt av at alle unger skal oppleve optimale læringsopplevelser i barnehage/skole, flyt i læring. Nå har jeg gitt ut min første bok. Altså har jeg blitt forfatter. Boka heter Kistepakta, og er den første boka i serien, Liber Mundi, en serie spenningsbøker. Neste bok kommer i salg i februar,

Kategorier

Arkiv