Elsk frem forskjellighet og styrker i pedagoger. Få til flyt i læring!


 

 

Læreren er den viktigste læringsagenten i klasserommet.

Jeg slår det fast. 

Barm blir født. Fra første stund lærer de.

De lærer av menneskene som er rundt dem.

De lærer ikke det vi ønsker at de skal lære av oss,

det vi mener å lære bort. 

De lærer ut fra hvem vi er, hvem vi virkelig er.

Man føler seg noen ganger ubehjelpelig som foreldre.

Ungene ser gjennom oss.

De ekte oss.

Ikke den versjonen vi velger å vise verden.

 

Derfor handler det å være lærer i stor grad om å utøve

selvoppdragelse.

Syvåringene elsker de ekte oss, liker de ekte oss.

Gjerne helt uten forbehold.

Syvåringer er glad i folk.

Vi lærer ungene fag. Det er vår oppgave.

Så lærer vi dem alt det som bare er oss.

 

Den dype læringen, den som fester seg i hukommelsen, 

krever at ungen våger å være en ekte versjon av seg selv. 

Det krever at jeg er en sann versjon av meg selv.

Jeg må våge det, i forhold til meg selv, i forhold til kolleger.

 

ingen mennesker er.

vi er hele tiden i ferd med å bli noe annet, utvikle oss, vokse.

 

Læringen skal ikke være en tvangskappe, men en arena for vekst. 

Elevene skal kunne vokse med kunnskapen de tilegner seg.

I sitt eget tempo. 

 





Unger skal kunne plukke kunnskap fra livets kake.

Det de trenger.

 

Pedagogos er et gresk ord. 

Det betyr den som leder gjennom byen. 

Slaven som fulgte guttebarna gjennom byen til gymnasiene.

Der trente de kroppen gjennom fysisk aktivitet.

På veien gjennom byen så de det ekte livet.

 

I klasserommet befinner det ekte livet seg ikke.

Det er en arena for et sammenpresset sosialt liv,

der det forekommer kunnskapsformidling.

Abstrakte begreper utvikles og systematiseres,

på bakgrunn av konkrete erfaringer

fra det virkelige livet.

 

 

 

 

Det går ikke an å skille mellom fag og det andre.

Det er ett og det samme.

Ekte læring skjer der hjerter møter hjerter,

i det som betyr noe for ungene.

Når sanne mennesker møter hjerter,

da griper det tak. 



Selv om lærerens oppgave er å vise sitt sanne jeg,

er det ikke læreren som er i fokus i klasserommet.

Læreren er tjeneren som gjennom sitt sanne vesen

systematisk bringer vår kulturs abstrakte kunnskap til elever.

Læreren skal ikke bringe sine personlige behov

eller utfordringer i inn i klasserommet.

 

Lærere skal øse av sine erfaringer for å assistere 

elevenes læring.

 

Alltid ut fra elevbehovene. 

Aldri ut fra seg selv.

 

En lærer skal være et tjenende menneske

som stiller sin viten, sine følelser og sitt hjerte

til disposisjon for elevene så de kan lære.

 


 

 

På en måte kan det virke som en selvmotsigelse.

Å være pedagog er et yrke. 

Et arbeid skal være lystbetont, gi flyt.

Planleggingen kan gi flyt,

Det er viktig å være lur, legge gode planer. 

Under selve undervisningen kan det absolutt være flyt.

Det er flyt fordi man får delta i elevenes suksess

når man lykkes. 

 

 

    Lærere er like vidunderlig forskjellige som elevgrupper, ja som resten av verden. Vi er ingen ensartet masse. Når vi skal være våre sanne selv, og benytte våre ressurser optimalt, kan vi heller ikke undervise likt. Vi kan sørge for at ungene kommer ut med et tilnærmet likt faglig utbytte. Dersom vi skal utnytte lærernes ressurser fullt ut, vil veien dit være forskjellig. Jeg hører at det er et mål at det skal være likt på klassetrinnene, noen steder. Derfor holdes det klassetrinnsmøter. Selvsagt må det holdes samarbeidsmøter på trinnet. Ungene på trinnet har de samme utfordringene. Vi skal samarbeide om skolemiljøet og fagproblematikk, men ikke for å gjøre det likt. Da utnytter vi jo ikke lærerressursene. De bør vi utnytte optimalt. Samfunnsøkonomisk har vi ikke råd til noe annet. Vi bør bistå hverandre i å gjøre det vindunderlig forskjellig. 

    En lærer kan være svært god til å spille fiolin eller gitar. Kanskje ønsker personen gitarer eller fioliner til hele klassen for å løfte undervisningen til nye høyder gjennom diverse flyt og mikroflytopplevelser. Da må vi skaffe instrumenter nok. Klasser som ikke har en slik lærer, får ikke dette. De får noe annet. Dersom en lærer er god på piano, bør det absolutt skaffes et piano til klasserommet, eller om en lærer vil benytte piano. Maleutstyr, leire, trebehandling. Ikke for å undervise i kunsten. Det må gjøres med faglærer og være likt for alle, men for å benytte lærerkompetansen til pedagogiske gevinster. Fantasien er den eneste begrensningen her. 

     Jeg ville ikke trenge mye av dette. Derimot ville jeg trenge rekvisitter, kostymer, sceneløsninger, scenetepper, scenemateriell. Man har trolig scene i et fellesareal, men det kjemper alle om. I klasserommet er det tilgjengelig når man trenger det, når noe oppstår. Skoleadministrasjonen må bidra med utstyr læreren mener å trenge for å kunne drive en flytpreget undervisning som best det lar seg gjøre. Aldri likt. Bare vidunderlig forskjellig. En verden av forskjellighet. Like forskjellig som naturen selv. Der ungene kan hente det beste vi har å tilby. Flyt i læring. 

 

 



Undervisningskunst.

Klasserommet skal være som en beriket blomstereng.

Ungene fortjener mer enn et skyggeteater av felles praksis,

mer enn en nivellering til et minste felles multiplum. 

 




 

 

 

 

 

 

#flyt, #flyt i læring, #undervisningskunst, #læreren, #læringsagenten, #klasserommet, #læring, #syvåringen, #hukommelse, #gitarer, #feler, #piano. #scenetepper, #scenerekvisitter, #samarbeid, #teamarbeid, #samarbeidsmøter, #planlegging, #elevsuksess, #skyggetilværelse, #flytilæring, #lærerressursene, #fagligutbytte, #fagmiljøet, #fagproblematikk, #skolen, #foreldre, #selvoppdragelse, #syvåringen, #elevbehov, #kunnskapsformidling, #unger, #samarbeidsnivellering

 

 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Randi Røst Kile

Randi Røst Kile

62, Råde

Jeg er opptatt av barn, blomster, hage, mennesker, dyr, natur, stein, tre, husbygging, muring og all skapende virksomhet. Jeg er førskolelærer, steinerskolelærer, leksolog og har graden Cand Ed fra universitetet i Oslo.

Kategorier

Arkiv

hits